tag:blogger.com,1999:blog-23927243923151741722024-02-07T07:22:50.582+01:00Oversetting, oversetter og oversettelseUnknownnoreply@blogger.comBlogger56125tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-4321025300743652152015-06-15T09:44:00.000+02:002015-06-15T09:44:52.397+02:00Rask læringskurve<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Lærer Eva Karin Stavnes forteller at i førsteklassen hennes er det veldig rask lærekurve. Hun sier imidlertid ikke noe om hvor raskt kurven farer avgårde. Reiser den i fem eller femti kilometer per time? Antagelig mener læreren bratt lærekurve, men av en eller annen pussig grunn sa hun ikke det. Hvordan kan vi vente at barne skal bli bedre i skolen når lærerne ikke behersker språket bedre?<br />
<br /></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-18822936866851136792015-06-02T20:06:00.000+02:002015-06-02T20:06:06.968+02:00Korrekt språkbruk <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
Korrekt språkbruk er en forutsetning for moralsk klarhet og hederlighet
ifølge den italienske professor og forfatter Claudio Magris.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-79270807375084441542015-06-01T15:56:00.002+02:002017-12-25T16:20:21.177+01:00Stort fokus<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Utdanningsforbundet
liker ikke FrP, muligens fordi høyresiden ønsker å stille krav, også til
lærerne. I den vanlige tiraden med sutring og utskjelling av FrP, skriver
Thorbjørn Formo blant annet: «vi har et stort fokus, både under vår utdannelse
og under utførelse av vår profesjon». Her har nok Formo avslørt problemet,
stort fokus betyr at målet blir utflytende og uskarpt. Dess større fokus man
har, dess mer uklart blir målet; det vet enhver liten gutt som har prøvd seg
med brennglass. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt; text-align: center;">
Fokus må
være så lite som mulig, først da oppnår man resultater. <o:p></o:p><br />
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
###################################<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Eller som man sier på
ny norsk: It is not the fart that kills, it is the smell. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
###################################<o:p></o:p></div>
</div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-72325083449111884922015-03-22T08:42:00.001+01:002015-03-22T08:42:04.260+01:00Vi er alle prostituerte<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
Egentlig er vi alle prostituerte. Det vil si at vi leverer
en tjeneste for betaling og vi oppfyller våre kunders ønsker, selv om vi ikke
er enige. Det innebærer at hvis en kunde vil ha en tekst som er spekket med
engelske ord fordi han synes det er kult, så lar jeg ham få det - selv om jeg
mener det ville vært bedre med en ordentlig norsk tekst.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-23871162997853642532014-12-16T11:03:00.001+01:002014-12-16T11:03:14.486+01:00Problemer, utfordringer, fokus og ansvar.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Norge har ikke problemer lenger – bare utfordringer. I hvert fall virker det som om ”det offentlige” har funnet et godt uttrykk å gjemme seg bak; dette gjelder især helsevesenet. Rett som det er blir en ny skandale avdekket. Det kan være en niåring som måtte vente et halvt år på kreftkontroll, noen hundre prøveresultater som har forsvunnet på en datamaskin, eller sykehusinfeksjoner som ”bare oppstår”. Ingenting av dette er problemer etter hva de såkalte ”ansvarlige” uttaler til media, det er utfordringer. Som ingeniør er jeg vant til å løse problemer. Jeg observerer imidlertid at folk som har gjort det til en kunstart å snakke om problemene i stedet for å løse dem, her har funnet en enkel løsning – de har rett og slett døpt om problem til utfordring. <b><i>Problemene er der fremdeles, men når de betegnes som utfordringer, så høres de ikke så påtrengende ut.</i></b></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Man møter utfordringer, men man løser problemer. Fra en værmelding på NRK: ”Det kan bli utfordringer i forhold til kjøreforholdene”. Per Egil Hegge kommenterte tørt at mannen antagelig mente at det var fare for glatt føre; så hvorfor ikke si det? På samme måten som ordet «problem» er forsvunnet fra offentlig administrasjon, <i>har ordet «ansvar» blitt forandret til «å ha eierskap»</i> – og det er jo en lettvint måte å løpe fra ansvaret på. Et annet godt uttrykk for å kamuflere problemene er ordet ”fokus”. Vi skal ha et bredt fokus på ..., eventuelt sette et større fokus på ..., eller som forsvarsminister Kristin Krohn Devold i sin tid sa om en kjekk offiser som hun forfremmet: ”<i>han har et enormt fokus</i>”. Lite har avsenderne av disse ordene tenkt på at dess større et fokus er, dess mer uskarpt blir resultatet; enhver gutt som har prøvd seg med brennglass vet at fokuset må være så lite som mulig, først da oppnår man noe. Hadde man enda sagt at man skal ha ”et skarpt fokus” på noe, så ville man vært i nærheten av et resultat. Ord forandrer ikke på de faktiske forhold. <b><i>Problemene eksisterer selv om de er døpt om.</i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<o:p></o:p>Det blir omtrent som den gangen de hadde et fremmedarbeiderproblem i Danmark; de døpte det om til gjestearbeider og dermed forsvant fremmedarbeiderproblemet. Her i Norge kjenner vi uttrykket «fri abort» som ble døpt om til «selvbestemt abort», og dermed mye mer godtagbart.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b><i>La oss ikke gjøre knefall for politisk korrekthet ved å kamuflere virkeligheten på denne måten.</i></b><br />
<b><i><br /></i></b></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-32648151220905199032014-10-30T10:12:00.002+01:002014-10-30T10:12:08.708+01:00Microsoft og General Motors <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
På en større datamesse hadde Bill Gates et foredrag der han blant annet kom med følgende sammenligning: Hvis General Motors hadde hatt samme teknologiske utvikling som It-industrien, hadde vi i dag hatt biler som kostet 25 USD og som kunne kjøre 1000 miles på en galon bensin.<br />
<br />
Til dette kommenterte en av General Motors-bossene på en pressekonferanse senere: Hvis GM hadde utviklet sin teknologi på samme måte som Microsoft, hadde bilene i dag hatt følgende egenskaper:<br />
<br />
- Bilen din hadde hatt en uforklarlig ulykke 2 ganger pr. dag.<br />
<br />
- Hver gang markeringsstripene på veien ble malt på nytt, måtte du kjøpe ny bil.<br />
<br />
- Av og til ville bilen kjøre av veien uten grunn. Dette måtte man bare godta, starte bilen på nytt, og kjøre inn på veien igjen.<br />
<br />
- Noen ganger, under spesielle manøvre, som for eksempel en venstresving, ville bilen kjøre rett frem, og nekte å lystre. For å fikse dette, måtte man rett og slett bare bytte motoren.<br />
<br />
- Bilene ville ikke bli levert med mer enn ett sete, og man måtte velge mellom "Car95" og "CarNT". Hvert ekstra sete i bilen ville man måtte bestille hver for seg.<br />
<br />
- Konkurrentene ville laget biler som gikk på solenergi, kjørte 5 ganger raskere, og var to ganger lettere i vekt. Men de ville ikke kunne få lov til å benytte mer enn 5% av veien.<br />
<br />
- Målelampene for temperatur, batteri og lignende ville være byttet ut med en eneste lampe: "Generell tilstand".<br />
<br />
- Alle setene ville være laget slik at de passet kun til passasjerere med samme vekt og høyde.<br />
<br />
- Airbagen ville spørre "Er du helt sikker?" før den åpnet seg.<br />
<br />
- Av og til ville bilen bare låse seg helt. For å fikse dette, ville trikset være å dra i dørhåndtaket, samtidig som man vrir om tenningsnøkkelen mens man har en hånd på antennen.<br />
<br />
- GM ville tvinge deg til å kjøpe en bunke med kart fra RandMcNally (et datterselskap av GM) med hver bil. Selv om du ikke ønsket noe kart. Hvis du valgte å ikke kjøpe slike kart, ville bilen gå 50% saktere. På grunn av dette ville GM stadig bli saksøkt.<br />
<br />
- Hver gang GM gav ut en ny modell, måtte alle førerne lære å kjøre på nytt, fordi ingen kontroller fungerte helt sånn som på den forrige modellen.<br />
<br />
- Til slutt: Man ville måtte trykke på "Start" for å stoppe motoren.<br />
<div>
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-47693918404274629732014-08-28T17:33:00.001+02:002014-08-28T17:34:29.957+02:00Skutt og drept<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<br />
Betegnelsen ”Skutt” har tradisjonelt betydd at personen ble avlivet. Det blusser derfor stadig opp diskusjoner når
journalister bruker frasen ”Skutt og drept”, og mange mener dette er ”smør på
flesk”.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den tradisjonelle holdningen at skutt betyr at man dør, må
skrive seg hundre år og mer tilbake. Da var mulighetene for å overleve et
skuddsår svært små, og ble et menneske skutt ville alle gå ut fra at
vedkommende døde hvis ikke et mirakel skulle skje. I den senere tid, især etter
Korea- og Vietnam krigene, har imidlertid legevitenskapen og mulighetene for å
få hjelp bedret seg radikalt. Det er ikke lenger selvsagt at en som blir skutt
dør av det, mannen eller kvinnen vil i de aller fleste tilfeller overleve.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Derfor er det i dag slik at når man sier eller skriver at:
”en person ble skutt” er det i denne setningen rett og slett ingen informasjon
om det var et streifskudd, et alvorlig eller et fatalt skudd. For å få
fullstendig informasjon må man for eksempel si ”personen ble skutt og drept”
eller ”personen ble skutt og såret”. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
William Nygaard er en av de (heldigvis få) nordmenn som har
følt dette på kroppen. I en overskrift i Aftenposten uttaler han: ”Det er en
ensom ting å bli skutt”. Det er ingen grunn til her å tro at dette skulle bety
”skutt og drept”. De fleste vil også innse at det som i følge ”den
tradisjonelle holdningen” skulle være korrekt avisoverskrift: ”Det er en ensom
ting å bli skutt og såret” både blir klønet og overflødig. <o:p></o:p></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-36777301817361227732014-08-25T09:40:00.001+02:002014-08-25T09:40:07.518+02:00Aftenposten og oversettelser<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Var det
flere enn meg som moret seg over Aftenpostens presentasjon av oversettertabber?
Avisen gjorde deretter et forsøk på å vise hvordan oversettelsen burde være.
Dermed ble pool party til «Jeg drar og spiller biljard». Den tabben ble
tydeligvis for pinlig, til og med for Aftenpotten. I pdf-utgaven som ligger på
nettet var forsøket fjernet, så det er kun vi som har papirutgaven som har
gleden av avisens treffende oversettelser.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc0eshHQWPnEx4N6Qx-qHRiW8GogI3P9AueRkxoLSiLpxyJo7S4khWe-Y5eGcdrt2gmiNfqCchaSaQGAc7HqZ9I7Zl3qs3xToJfs_O03eA4YKm-TV9C4Cj44d-sPYApBZaYy8guIM2vHI/s1600/Oversetting.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc0eshHQWPnEx4N6Qx-qHRiW8GogI3P9AueRkxoLSiLpxyJo7S4khWe-Y5eGcdrt2gmiNfqCchaSaQGAc7HqZ9I7Zl3qs3xToJfs_O03eA4YKm-TV9C4Cj44d-sPYApBZaYy8guIM2vHI/s1600/Oversetting.JPG" height="292" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<o:p></o:p>Det minner meg om en tidligere utgave hvor Aftenpostens
magasin ”helse & velvære” kom med den fascinerende opplysningen at: Hjertet
blir i stand til å pumpe ut mer blod ved hvert slag. Da blir også mer syre
transportert ut i kroppen hvert minutt. Syren gjør at musklene kan produsere
mer energi.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="http://oversetting.blogspot.no/2014/08/ord-til-besvr.html">http://oversetting.blogspot.no/2014/08/ord-til-besvr.html</a>
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Svensk er ikke så greit det heller.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-57786372621937878332014-08-25T09:38:00.000+02:002014-08-25T09:38:04.805+02:00Ord til besvær<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
I Aftenpostens magasin ”helse & velvære” kan vi på side
31 lese den fascinerende opplysningen at:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hjertet blir i stand til å pumpe ut mer blod ved hvert slag.
Da blir også mer syre transportert ut i kroppen hvert minutt. Syren gjør at
musklene kan produsere mer energi. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Aftenposten skriver imidlertid ikke et ord om hva slags syre
det dreier seg om, er det saltsyre eller svovelsyre, eller kanskje de mer
kroppsnære melkesyre eller sitronsyre. Jeg har imidlertid en mistanke om at det
Aftenposten mener å skrive er oksygen, og at teksten rett og slett er kopiert
fra svensk med mer hensyn til tidspresset enn til kvaliteten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-31681652057444999722014-08-24T09:34:00.000+02:002014-08-24T13:10:14.193+02:00Er det PC’en eller brukeren det er noe galt med<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<br />
La meg nevne noen få begredelige eksempler på at
Windows er utviklet etter ”det som skjer det skjer” systemet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For å søke (Find på engelsk) presterer Microsoft å ha følgende kommandoer:
Ctrl-F, Ctrl-Shift-F, Ctrl-B og F3. Jeg husker hvilken kommando som virker i de
tre-fire programmene jeg bruker hver dag, men jeg synes det er trist at de ikke
har klart å standardisere på en kommando. Og i siste utgave av Word har de prestert å bruke Alt-Home-r; jeg gremmes.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Deretter har vi den helv.... autokorrekturen i Word. Jeg
bruker mer tid på å rette opp ting som Word har automatisert enn å gjøre det
selv. Jeg slår stadig av autotekst, men sannelig presterer Word rett som det er
å sette den på igjen. Jeg leser at i neste versjon er
automatikken trukket enda lengre og Word skal kunne utføre den kommandoen den tror
jeg ønsker. Det er til å gråte over.<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<ul style="text-align: left;">
<li>Og så er det naturligvis problemet med bloatware, at
programmene blir bare større og tregere. </li>
<li>og dll filer som ligger spredd utover
hele harddisken. </li>
<li>og registeret som etter et år er et kaos. </li>
<li>og programmer som
innvirker på hverandre fordi MS ikke har klar definering på omgivelsene. </li>
<li>og
etter at programmer er avinstallert så er det fremdeles masse søppel igjen
etter dem både i registeret og på harddisken.</li>
</ul>
<br />
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men bortsett fra dette er ikke MicroSoft så ille, jeg har
respekt for noen som tjener så enormt mye penger. Der har de både vært heldige
og dyktige.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-61130277377783474732014-08-05T09:03:00.002+02:002014-08-05T09:03:46.273+02:00Karakterer<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg er glad fordi det ser ut til at ordet «karakter» i betydning «tegn» ser ut til å forsvinne; antagelig fordi MS-DOS som var et karakterbasert (jeg gremmes) system er erstattet med det grafiske Windows.<br />
<br /></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-42281649447579331162014-08-04T10:43:00.001+02:002014-08-04T10:44:24.387+02:00Bokstavspeller<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Bruksanvisninger
har, ofte med rette, svært dårlig rykte. Som oversetter kjenner jeg problemet
godt, ofte skal man oversette en engelsk tekst til norsk, og den kommer fra en
japaner som sitter i hjemlandet og sliter frem en tekst på et språk han bare
har overfladisk kjennskap til. På den andre siden har man kunden som, naturlig
nok, ønsker lavest mulig pris i et presset marked. En av mine forhenværende kunder
sa engang «Kvaliteten spiller ingen rolle, gjør det så billig som mulig. Vi er
pålagt å ha norske bruksanvisninger, men det er ingen som leser dem likevel.»</div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Personlig leser
jeg imidlertid bruksanvisninger, grundig, og i Audis meget tykke og «svært
tyskinspirerte» håndbok dukker begrepet «Bokstav- og tallspeller» opp som
betegnelse på en ganske stor knott hvor man kan stave seg frem til navn og
adresser. Jeg skal gjerne være den første til å kritisere mine kollegaer,
bokstavspeller var vel litt vel sleivet oversatt, antagelig fra engelsk. Null
treff i Google, men Word godtok «bokstavspeller», men ikke «tallspeller»,
pussig nok. Språket er naturligvis i utvikling, og i motsetning til Island, tar
vi stadig flere engelske ord i bruk, men her ville det være naturlig å bruke
det kjente norske ordet «velger»; «Bokstavvelger» eller «Tegnvelger» synes jeg
faller naturlig. <o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja-SV4PYfei4NzhY6qvaY2CQBMO4lw30TTYHogBU5QGj2jNrXYWlSWt2BZ9BvFagOuzOELYs1DClXaocWkY1F-Nso-yB_6r11Cx91L0CcFG4fhtvSp3mONJs7BmxGxbvXKclB2CGaRBPc/s1600/Speller.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja-SV4PYfei4NzhY6qvaY2CQBMO4lw30TTYHogBU5QGj2jNrXYWlSWt2BZ9BvFagOuzOELYs1DClXaocWkY1F-Nso-yB_6r11Cx91L0CcFG4fhtvSp3mONJs7BmxGxbvXKclB2CGaRBPc/s1600/Speller.jpg" height="179" width="320" /></a></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-1589754446710650792014-06-08T17:19:00.002+02:002014-06-08T17:19:42.009+02:00Sikre værtegn<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
Det eneste værtegnet som er absolutt sikkert er det gamle
ordtaket:<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Når skarasnøen bærer en fullvoksen mann ved Sankthans, da
blir det sein vår.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-49537470189044055482014-06-06T13:11:00.001+02:002015-05-20T16:45:33.728+02:00Usikkerhet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Før var jeg ofte ubesluttsom, men nå er jeg ikke lenger så sikker.<br />
<div>
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-86466678505751493762014-04-26T08:58:00.001+02:002014-04-26T08:59:46.674+02:00Stort fokus<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Kommunaldirektør
Eva Milde Grunwald i Drammen kommune har et stort fokus på nærværet sitt.
Dessverre, det hjelper ikke; det store fokuset er nettopp problemet. Per Egil
Hegge kan bekrefte at dess større fokuset blir, dess mer uklart ser man. Enhver
liten gutt som har prøvd seg med brennglass vet at fokuset må være så lite som
mulig, først da oppnår man resultater. Jeg gleder meg forøvrig til å se
direktøren danse i den mye omtalte musikkvideoen; det kommer til å bli like
morsomt som da Valgerd Svarstad Haugland høynet underholdningsnivået i Norge med
å synge «La det svinge». Jeg regner med at Direktør Grunwald ikke er så feig at
hun bare lar sine undersåtter danse, men at hun selv er med og bidrar.<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<a href="http://www.nrk.no/video/valgerd_svarstad_haugland_synger_la_det_svinge/FCE3E61FA08F81FD/">http://www.nrk.no/video/valgerd_svarstad_haugland_synger_la_det_svinge/FCE3E61FA08F81FD/</a> <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
</div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-22324769813690215382014-04-17T09:19:00.001+02:002014-04-17T09:19:09.950+02:00Datamaskiner<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">En
datamaskin gjør det du ber den om å gjøre, <br />
ikke det du ønsker at den skal gjøre.</span></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-51757298418111354052013-11-17T08:51:00.003+01:002013-11-17T08:51:42.002+01:00Ketchup er laget av ...?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Jeg kjøpte
nettopp en flaske ketchup fra Idun; den het tomatketchup – antagelig fordi den
er laget av tomater. Idun har også en flaske sennep (som også hører til når man
griller pølser); den heter bodsennep – den er formodentlig laget av .....<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-45968981641687245512013-07-31T11:01:00.001+02:002013-07-31T11:01:51.537+02:00Det vanskelige norske språket<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
Sannelig kan det norske språket være vanskelig. Her i Norge
skriver vi harejakt om jakt på hare og elgjakt om jakt på elg, men politijakt
er jakt av politiet og biljakt er jakt med biler, mens tyvjakt er jakt som
foregår i dølgsmål. Det heter vannforurensning om forurensning av vann, men
oljeforurensning er også forurensning av vann – men med olje. Ordet ”vold” gir
også problemer: at eldrevold er vold mot eldre, det er greit, men da burde jo
politivold være vold mot politiet og gatevold være vold mot gatene. Fiske gir
nye utfordringer; sildefiske er fiske av en bestemt type fisk, fluefiske er
fiske med en bestemt type krok, sjøfiske er fiske i et bestemt farvann og
trålfiske er fiske med en bestemt teknikk. Hvalfiske derimot, sier ingenting om
fisketype, agn, farvann, farkost, redskap eller teknikk, her der det nemlig
snakk om å fange et pattedyr. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det motsatte av sant er usant, det motsatte av rettferdig
blir urettferdig, tilsvarende skarp og uskarp; kan man derfor si at det
motsatte av hjelp blir uhjelp? Lås er i flertall låser, men flertall av gås er
ikke gåser. En fot blir til føtter, men not blir ikke til nøtter. Tann blir til
tenner, men mann blir ikke til menner. En and, flere ender – da bør jo et land
bli til flere lender. Når en person som spiller piano kalles pianist – hvorfor
kalles ikke en person som kjører racerbil rasist.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Å gi sin sanksjon er å si seg enig, å gå til sanksjoner er å
innføre straffetiltak. Hun hadde hatt en lett fødsel – betyr det at hun kom
greit inn i verden i sin tid, eller har hun nettopp født et barn? Er jeg en
kjenning av politiet når lensmannen holdt tale i mitt bryllup? Virak betyr
egentlig ros – hvorfor sier man da at Blitzbefolkningen driver så mye virak i
Oslo? I Norsk riksmålsordbok står det at forfordele har to betydninger, det kan
bety å gi for mye eller det kan bety å gi for lite. En vestlig luftstrøm kommer
fra vest, mens en vestlig havstrøm går mot vest, forteller en trivelig
statsmeteorolog. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Dette er ikke lett, synd at ikke esperanto har slått
igjennom</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-45179003840627206222013-05-27T09:43:00.001+02:002013-05-27T09:43:14.186+02:00Språk er makt - Norsk som andrespråk - Morsmålsundervisning<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Bokmål,
nynorsk, engelsk og morsmål har skapt en babelsk forvirring i norske skoler. Noen forvirrede forskere preker at den mest effektive måten å lære seg norsk er å gå veien om
morsmålsundervisning. i norske skoler Dette er ikke spesielt oppsiktsvekkende, de fleste av oss
lærte engelsk som andrespråk i barneskolen for mange år siden. Men her i Norge
er faktisk norsk førstespråket, og den som ønsker å lykkes i Norge må kunne
snakke godt norsk. Det hjelper ikke å komme til jobbintervju og være god til å
snakke urdu, hindi, panjabi eller tyrkisk. Den etter hvert så kjente flyktningen
Maria Amelie har bodd i Norge åtte år og snakker allerede nærmest perfekt norsk,
fordi hun lærte seg norsk og ikke russisk. Det finnes andre som har bodd her
hele livet og fremdeles ikke klarer å gjøre seg forstått. Her i landet har vi tredje
generasjons innvandrere som snakker gebrokkent språk og bryter på urdu – på
tross av (eller kanskje på grunn av) milliarder av kroner som er brukt til å
lære opp elevene i andre språk enn norsk. Morsmålsundervisning er en
stakkarsliggjøring av innvandrerbarna og en undervurdering av deres evne til å
lære. Når elevene hele tiden må forholde seg til to språk, pluss nynorsk som
sidemål og engelsk på Internett, så er det ikke rart at elevene verken kan
grammatikk eller staving når de går ut av skolen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-35805823012630191012013-05-26T17:48:00.002+02:002013-05-26T17:48:21.955+02:00Større fokus?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Etter
skandalen på Statens autorisasjonskontor uttaler helsedirektør Guldvog at de må
ha større fokus på å sjekke opplysninger i ansettelsespapirer. Dessverre, det
hjelper ikke; det store fokuset er nettopp problemet. Per Egil Hegge kan bekrefte
at dess større fokuset blir, dess mer uklart ser man. Enhver liten gutt som har
prøvd seg med brennglass vet at fokuset må være så lite som mulig, først da
oppnår man resultater.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-39266820359439137342013-05-08T19:56:00.002+02:002013-05-08T19:56:06.617+02:00Gode karakterer og lærere<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="MsoNormal">
Er det bare lærerens skyld at elevene får dårlige
norskkarakterer? Når en av dem som klaget til avisen over at han fikk dårlige
karakterer blir spurt om hvilke bøker han leser, svarer han: ”Leser ikke bøker,
bare blader.” Ja nettopp, hva skal vi egentlig med disse dumme bøkene hvor det
ikke engang er bilder mellom ordene. Det minner meg om en episode for et par
uker siden da to ungdommer gikk forbi biblioteket, og den ene bemerket: ”Jeg
sjønner mei’kke på dissa som håller på med littratur.” Det muligens ikke bare
lærerne og skolen som har skylden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-78201770650995070962013-05-06T10:21:00.001+02:002013-05-06T10:21:54.618+02:00E-bøker til besvær<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Aftenposten forteller
om Karin Fossums bok som koster 244 kroner i elektronisk format. Jeg kan enkelt
kjøpe og laste ned tilsvarende engelske bøker for 9 dollar – under en
femtilapp. Derfor kommer jeg ikke til å kjøpe mange norske bøker. Bibliotekene har
gjort et prisverdig forsøk på å låne ut e-bøker, lett er det imidlertid ikke. I
likhet med filmstudioer og plateprodusenter gjør bokforlagene sitt ytterste for
å hindre kundene å få enkel og rimelig tilgang til produktene deres. Det er urimelig
dyrt og unødvendig vanskelig å være ærlig og kjøpe produktene deres. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Platebransjen
lærte først. Etter å ha prøvd seg med kopibeskyttelser som var så aggressive at
de krasjet CD-spilleren hvis man spilte av plata i bilen eller på PC’en, og
rettighetssystemer som gjorde det umulig å spille av musikk (ærlig og redelig
kjøpt) på mp3 spilleren, så lærte de omsider. Nå kan man på en enkel måte kjøpe
eller streame det man ønsker. Det samme med filmbransjen som startet opp med å dele
inn verden i soner, slik at en plate som er kjøpt i USA ikke kan spilles i
Norge. Det å kjøpe en film på lovlig måte og se den på eget hjemmekinoanlegg
var usedvanlig plundrete. Det er ikke rart at Piratbukta og andre
nedlastingssteder florerer, filmbransjen har seg selv å takke. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Nå er
bokforlagene i gang med samme regla; like lite som Siv Jensen lærte av
Søvik-saken, har forlagene lært av musikkbransjen. De skal absolutt lage dyre, omstendelige
og inneffektive systemer som fører til at de mister kunder – før de lærer.
Apple er et eksempel på at man kan få milliardinntekter ved å lage rimelige og
lett tilgjengelige apper, hvorfor gjør da forlagene det stikk motsatte?
Målsetningen med e-bøker ser ut til å være: de skal koste like mye som
papirutgaven, være vanskelig tilgjengelige og beheftet med ventetid. Det er
enkelt å se hva som kommer til å skje. En person søker etter en e-bok og finner
at han kan låne den på biblioteket. På grunn av kunstige restriksjoner må han
imidlertid sette seg på venteliste og er nummer fire i køen; han kan antagelig
laste ned boken om to måneder, kun lese den på ett lesebrett (ikke på ipad’en
eller pc’en), og hvis han ikke får lest den ut i løpet av tre uker så blir den
automatisk slettet fordi en annen person står på venteliste. Slik urealistisk
tenkemåte finner man bare i store, byråkratiske institusjoner. Det som i
praksis kommer til å skje er at vedkommende søker videre og finner boken i form
av en fil på Internett. Han laster den ned og leser den etter eget forgodtbefinnende;
derved har forlagene klart å snyte seg selv for inntekter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Forlagene
kommer, i likhet med musikk- og filmbransjen, til å bli dratt sparkende og
skrikende inn i fremtiden. Bransjen selv ville tjent mye penger på å kvitte seg
med bønnetellerne, kopibeskyttelsene, kunstige begrensninger og advokatene, og
i stedet lage nettsteder hvor publikum kan laste ned alle deres produkter til
en rimelig pris. Folk er villige til å betale bare de får mulighet til det. <o:p></o:p></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-46407787228707037592013-04-11T19:38:00.002+02:002013-04-11T19:38:31.212+02:00Norske bokpriser<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
I anledning
kulturminister Tajiks nye boklov er det igjen blitt debatt om de særnorske
betingelsene for å få lov til å kjøpe bøker. For oss som er storforbrukere av
lesestoff finnes det imidlertid bedre løsninger. På Amazon (og tilsvarende
nettsteder) kan man kjøpe e-bøker og lydbøker for noen tiere. Brukervennlige
systemer gjør at man på få sekunder kan laste ned valgt bok og sette seg i
godstolen med en roman. Mange eldre bøker har ikke lenger copyright, for
eksempel alle klassikere av Shakespeare, Bjørnson, Ibsen eller Homer, og de kan
man laste ned gratis fra for eksempel Prosjekt Gutenberg eller Prosjekt
Runeberg. Bokhylla.no gir tilgang til over hundre tusen norske bøker.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Dermed kan
de norske forleggerne sitte der med sine monopoler, overprisede bøker, dårlige
internettløsninger og foreldede butikker. Det kommer til å gå med dem som det
gikk med Kodak, som ikke oppdaget at folk har sluttet med å bruke film for å
fotografere, men benytter minnebrikker. Kodak gikk konkurs uten at fotoverdenen
har tapt noe og vi kommer ikke til å savne forlagene heller, etter at de har
ødelagt sitt eget eksistensgrunnlag.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-79958921660845723712010-01-27T15:33:00.000+01:002010-01-27T15:34:11.072+01:00Stort fokus<div>I forbindelse med at Skullerud skole fikk Benjaminprisen, uttalte rektor Randi Elisabeth Tallaksen at skolen hadde et stort fokus på diskriminering. Stort fokus, jeg trodde fokus var et punkt? Betyr det muligens at målet er utflytende, eller kanskje at de ser uskarpt på begrepet diskriminering? Jeg håper rektoren nøyer seg med å ta imot priser, og ikke arbeider med norskopplæring.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2392724392315174172.post-33941456295491066642009-03-22T15:46:00.001+01:002009-03-22T15:48:54.761+01:00Oversetter tysk og engelsk til norsk<a href="http://www.translogic.no/">Translogic </a>har oversettere innen de fleste fagområder. Unknownnoreply@blogger.com0