Aftenposten forteller
om Karin Fossums bok som koster 244 kroner i elektronisk format. Jeg kan enkelt
kjøpe og laste ned tilsvarende engelske bøker for 9 dollar – under en
femtilapp. Derfor kommer jeg ikke til å kjøpe mange norske bøker. Bibliotekene har
gjort et prisverdig forsøk på å låne ut e-bøker, lett er det imidlertid ikke. I
likhet med filmstudioer og plateprodusenter gjør bokforlagene sitt ytterste for
å hindre kundene å få enkel og rimelig tilgang til produktene deres. Det er urimelig
dyrt og unødvendig vanskelig å være ærlig og kjøpe produktene deres.
Platebransjen
lærte først. Etter å ha prøvd seg med kopibeskyttelser som var så aggressive at
de krasjet CD-spilleren hvis man spilte av plata i bilen eller på PC’en, og
rettighetssystemer som gjorde det umulig å spille av musikk (ærlig og redelig
kjøpt) på mp3 spilleren, så lærte de omsider. Nå kan man på en enkel måte kjøpe
eller streame det man ønsker. Det samme med filmbransjen som startet opp med å dele
inn verden i soner, slik at en plate som er kjøpt i USA ikke kan spilles i
Norge. Det å kjøpe en film på lovlig måte og se den på eget hjemmekinoanlegg
var usedvanlig plundrete. Det er ikke rart at Piratbukta og andre
nedlastingssteder florerer, filmbransjen har seg selv å takke.
Nå er
bokforlagene i gang med samme regla; like lite som Siv Jensen lærte av
Søvik-saken, har forlagene lært av musikkbransjen. De skal absolutt lage dyre, omstendelige
og inneffektive systemer som fører til at de mister kunder – før de lærer.
Apple er et eksempel på at man kan få milliardinntekter ved å lage rimelige og
lett tilgjengelige apper, hvorfor gjør da forlagene det stikk motsatte?
Målsetningen med e-bøker ser ut til å være: de skal koste like mye som
papirutgaven, være vanskelig tilgjengelige og beheftet med ventetid. Det er
enkelt å se hva som kommer til å skje. En person søker etter en e-bok og finner
at han kan låne den på biblioteket. På grunn av kunstige restriksjoner må han
imidlertid sette seg på venteliste og er nummer fire i køen; han kan antagelig
laste ned boken om to måneder, kun lese den på ett lesebrett (ikke på ipad’en
eller pc’en), og hvis han ikke får lest den ut i løpet av tre uker så blir den
automatisk slettet fordi en annen person står på venteliste. Slik urealistisk
tenkemåte finner man bare i store, byråkratiske institusjoner. Det som i
praksis kommer til å skje er at vedkommende søker videre og finner boken i form
av en fil på Internett. Han laster den ned og leser den etter eget forgodtbefinnende;
derved har forlagene klart å snyte seg selv for inntekter.
Forlagene
kommer, i likhet med musikk- og filmbransjen, til å bli dratt sparkende og
skrikende inn i fremtiden. Bransjen selv ville tjent mye penger på å kvitte seg
med bønnetellerne, kopibeskyttelsene, kunstige begrensninger og advokatene, og
i stedet lage nettsteder hvor publikum kan laste ned alle deres produkter til
en rimelig pris. Folk er villige til å betale bare de får mulighet til det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar