Louis Masterson, Kjell Hallbing, Morgan Kane og amerikansk språk.

Forbrukerrapporten skrev engang at det drysset av oversettertabber i Morgan Kane bøkene til Louis Masterson. Dette ble latterliggjort fordi forfatteren var norske Kjell Hallbing. Men faktum er at man godt kunne tro at disse bøkene var oversatt fra engelsk, for her og der dukker det opp setninger som minner om typiske dårlige oversettelser.

Jeg leste for eksempel ”Hun hadde en kant i stemmen sin”. En kant – det er ingen som sier noe slikt på norsk. Men hvis man tenker seg at den opprinnelige setningen var: ”She had an edge to her voice”, så blir det plutselig klarere. En god oversettelse ville vært: ”Hun hadde et skarpt tonefall”, men av en eller annen grunn så har altså Kjell Hallbing skrevet at hun hadde en kant i stemmen. Hva kan dette komme av? Et annet uttrykk som Hallbing liker er indianer-reservasjonen, dette er en direkte oversettelse av det engelske ordet reservation – og det er helt galt. På norsk heter det indianer-reservatet.

Oversetter man den engelske setningen “Kane’s change shocked her”, blir det direkte (og dårlig) som Hallbing har skrevet: “Kane’s forvandling hadde støkket henne”; en god norsk setning ville være ”Kanes forvandling ga henne et sjokk”.

"Kane reiste seg og kastet seg i salen på en kantet skimmel." Denne har jeg gitt opp, skimmel er jo en hest med lysegrå pels, men hva i all verden er en kantet hest?

”Prosjektilet smadret inn i ansiktet hans”. Beklager, men et prosjektil kan ikke smadre inn i, det kan enten ”smadre ansiktet” eller det kan ”gå inn i” eller det kan ”treffe”.

Skrev virkelig Hallbing et slikt merkverdig norsk; formet han i hodet setningene på engelsk og oversatte dem når han skrev, eller er det noe i den gamle mistanken om at Louis Masterson dokumentene opprinnelig ble skrevet av en ukjent amerikansk forfatter? Her er det duket for mange konspirasjonsteorier.