2008-12-23

Det vanskelige norske språket

Sannelig er det norske språket vanskelig. Her i Norge skriver vi harejakt om jakt på hare og elgjakt om jakt på elg, men politijakt er jakt av politiet og biljakt er jakt med biler, mens tyvjakt er jakt som foregår i dølgsmål. Det heter vannforurensning om forurensning av vann, men oljeforurensning er også forurensning av vann – men med olje. Ordet ”vold” gir også problemer: at eldrevold er vold mot eldre, det er greit, men da burde jo politivold være vold mot politiet og gatevold være vold mot gatene. Fiske gir nye utfordringer; sildefiske er fiske av en bestemt type fisk, fluefiske er fiske med en bestemt type krok, sjøfiske er fiske i et bestemt farvann og trålfiske er fiske med en bestemt teknikk. Hvalfiske derimot, sier ingenting om fisketype, agn, farvann, farkost, redskap eller teknikk, her der det nemlig snakk om å fange et pattedyr.

Det motsatte av sant er usant, det motsatte av rettferdig blir urettferdig, tilsvarende skarp og uskarp; kan man derfor si at det motsatte av hjelp blir uhjelp? Lås er i flertall låser, men flertall av gås er ikke gåser. En fot blir til føtter, men not blir ikke til nøtter. Tann blir til tenner, men mann blir ikke til menner. En and, flere ender – da bør jo et land bli til flere lender.

Å gi sin sanksjon er å si seg enig, å gå til sanksjoner er å innføre straffetiltak. Hun hadde hatt en lett fødsel – betyr det at hun kom greit inn i verden i sin tid, eller har hun nettopp født et barn? Er jeg en kjenning av politiet når lensmannen holdt tale i mitt bryllup? Virak betyr egentlig ros – hvorfor sier man da at Blitzbefolkningen driver så mye virak i Oslo? I Norsk riksmålsordbok står det at forfordele har to betydninger, det kan bety å gi for mye eller det kan bety å gi for lite. En vestlig luftstrøm kommer fra vest, mens en vestlig havstrøm går mot vest, forteller en trivelig statsmeteorolog.

Dette er ikke lett, synd at ikke esperanto har slått igjennom

Ingen kommentarer: