Lokalisering - oversetting

Lokalisering betyr noe mer enn bare oversetting, det betyr også at innholdet tilpasses det enkelte lands forhold. Oversetteren vil gjerne vite hvordan lokale telefonnummer og adresser skal behandles. Skal de erstattes med adresser i mål-landet, eller skal norske landkoder tilføyes i tillegg til ordet ”Norway”? Hva med personnavn og stedsnavn som er brukt som eksempler i teksten? Skal Knut Hansen erstattes med John Smith og Kongsberg med San Francisco? Adresser som peker til Internettsider; er adressene de samme for den engelske, norske og tyske utgaven?

For å lette dette arbeidet bør man unngå kultur-spesifikke fraser. Referanser til nasjonale sportsgrener blir ofte ikke forstått, det samme gjelder litterære og kulturelle uttrykk. Trå forsiktig når det gjelder referanser til kroppens forskjellige deler, dette blir oppfattet svært forskjellig i ulike kulturer. Vær dessuten meget varsom med bruk av humor, dette kan ofte slå tilbake. Unngå metaforer eller ordspill som er spesielle for landet eller språket; det tvinger oversetteren til omstendelige forklaringer eller omskrivninger.

Noen eksempler:

”Med søkke og snøre” finnes på engelsk, men hva med tysk og fransk? Det samme gjelder ”The full monty” – “I blanke messingen” som vil være uforståelig for japanere.

”Time-out” er et populært uttrykk som har liten mening for dem som ikke kjenner amerikansk sport. ”We’ll hit them for six” er et uttrykk fra cricket som vil forvirre alle andre enn engelskmenn. ”A baker’s dozen” betyr tretten. Uttrykket ”Hvor ligger hunden begravet” er jo fint på norsk, men hva i all verden heter det på spansk? De fleste vet at en ”rain check” betyr at man avslår denne gangen, men gjerne vil ha tilbudet igjen senere en gang, og at ”to go dutch” betyr å spleise på noe. Ikke alle vet at ”ikke riktig vel bevart” eller ”ikke riktig navla” kan oversettes med ”not hooked up right”. ”Den må du lenger ut på landet med” heter ”pull the other one” på engelsk. Du trenger lokalkunnskap for å bruke slike uttrykk riktig.

En nordmann forstår umiddelbart at en bil som ”Ikke akkurat er A4”, er en bil litt utenom det vanlige, men det er uforståelig i et land hvor papiret har størrelsen ”Legal” eller ”Letter”.

Her er noen flere morsomme tvetydigheter:

· Drawers kan bety både skuffer og underbukser.
· Washers er enten vaskemaskiner eller stoppskiver.
· Blue som i tillegg til blå også kan bety ensom, trist eller pornografisk.
· Break betyr å brekke eller ødelegge, men setningen "Give me a break" vil bety det motsatte; gi meg en sjanse eller mulighet.
· Chicken kan være både kylling og feiging.
· Ordet turkey (kalkun) brukes om å snakke åpent og ærlig (talk turkey), avruse seg (cold turkey) eller det kan bety en dårlig film eller teaterforestilling (it was a turkey).

Et norsk firma skulle etablere seg i India, de hadde en ugle som logo. Dessverre er ugle et symbol på uhell i India.

Folk som ikke har tilstrekkelig dybdekunnskap vil ofte feilaktig bruke ord som ligner hverandre i de forskjellige språk. Det engelske ordet "character" blir dermed til "karakter", mens det skulle vært "tegn". Og det norske ordet "messe" ble dessverre oversatt til "mess" som betyr "kaos" da vår statsminister åpnet en oljemesse ("Welcome to this mess" var nok ikke det han mente å si). Begrepene nynorsk og bokmål virker ofte forvirrende på folk i andre land. Når man i programmer kan velge mellom bokmål, riksmål eller nynorsk vil de automatisk velge nynorsk (New Norwegian), for det må naturligvis være den nyeste og mest moderne utgaven av norsk, ikke sant?

Behold lokal koloritt hvis det er ønskelig, men sjekk med oversetteren om hva som er mulig og fornuftig. Gi ham gjerne frie tøyler, men vær oppmerksom på at det godt kan fordoble prisen. Han er betalt for å være oversetter, ikke for å være forfatter.