Rask læringskurve

Lærer Eva Karin Stavnes forteller at i førsteklassen hennes er det veldig rask lærekurve. Hun sier imidlertid ikke noe om hvor raskt kurven farer avgårde. Reiser den i fem eller femti kilometer per time? Antagelig mener læreren bratt lærekurve, men av en eller annen pussig grunn sa hun ikke det. Hvordan kan vi vente at barne skal bli bedre i skolen når lærerne ikke behersker språket bedre?

Korrekt språkbruk

Korrekt språkbruk er en forutsetning for moralsk klarhet og hederlighet ifølge den italienske professor og forfatter Claudio Magris.

Stort fokus

Utdanningsforbundet liker ikke FrP, muligens fordi høyresiden ønsker å stille krav, også til lærerne. I den vanlige tiraden med sutring og utskjelling av FrP, skriver Thorbjørn Formo blant annet: «vi har et stort fokus, både under vår utdannelse og under utførelse av vår profesjon». Her har nok Formo avslørt problemet, stort fokus betyr at målet blir utflytende og uskarpt. Dess større fokus man har, dess mer uklart blir målet; det vet enhver liten gutt som har prøvd seg med brennglass. 

Fokus må være så lite som mulig, først da oppnår man resultater. 

###################################

Eller som man sier på ny norsk: It is not the fart that kills, it is the smell.

###################################

Vi er alle prostituerte

Egentlig er vi alle prostituerte. Det vil si at vi leverer en tjeneste for betaling og vi oppfyller våre kunders ønsker, selv om vi ikke er enige. Det innebærer at hvis en kunde vil ha en tekst som er spekket med engelske ord fordi han synes det er kult, så lar jeg ham få det - selv om jeg mener det ville vært bedre med en ordentlig norsk tekst.

Problemer, utfordringer, fokus og ansvar.

Norge har ikke problemer lenger – bare utfordringer. I hvert fall virker det som om ”det offentlige” har funnet et godt uttrykk å gjemme seg bak; dette gjelder især helsevesenet. Rett som det er blir en ny skandale avdekket. Det kan være en niåring som måtte vente et halvt år på kreftkontroll, noen hundre prøveresultater som har forsvunnet på en datamaskin, eller sykehusinfeksjoner som ”bare oppstår”. Ingenting av dette er problemer etter hva de såkalte ”ansvarlige” uttaler til media, det er utfordringer. Som ingeniør er jeg vant til å løse problemer. Jeg observerer imidlertid at folk som har gjort det til en kunstart å snakke om problemene i stedet for å løse dem, her har funnet en enkel løsning – de har rett og slett døpt om problem til utfordring. Problemene er der fremdeles, men når de betegnes som utfordringer, så høres de ikke så påtrengende ut.

Man møter utfordringer, men man løser problemer. Fra en værmelding på NRK: ”Det kan bli utfordringer i forhold til kjøreforholdene”. Per Egil Hegge kommenterte tørt at mannen antagelig mente at det var fare for glatt føre; så hvorfor ikke si det? På samme måten som ordet «problem» er forsvunnet fra offentlig administrasjon, har ordet «ansvar» blitt forandret til «å ha eierskap» – og det er jo en lettvint måte å løpe fra ansvaret på. Et annet godt uttrykk for å kamuflere problemene er ordet ”fokus”. Vi skal ha et bredt fokus på ..., eventuelt sette et større fokus på ..., eller som forsvarsminister Kristin Krohn Devold i sin tid sa om en kjekk offiser som hun forfremmet: ”han har et enormt fokus”. Lite har avsenderne av disse ordene tenkt på at dess større et fokus er, dess mer uskarpt blir resultatet; enhver gutt som har prøvd seg med brennglass vet at fokuset må være så lite som mulig, først da oppnår man noe. Hadde man enda sagt at man skal ha ”et skarpt fokus” på noe, så ville man vært i nærheten av et resultat. Ord forandrer ikke på de faktiske forhold. Problemene eksisterer selv om de er døpt om.

 Det blir omtrent som den gangen de hadde et fremmedarbeiderproblem i Danmark; de døpte det om til gjestearbeider og dermed forsvant fremmedarbeiderproblemet. Her i Norge kjenner vi uttrykket «fri abort» som ble døpt om til «selvbestemt abort», og dermed mye mer godtagbart.

La oss ikke gjøre knefall for politisk korrekthet ved å kamuflere virkeligheten på denne måten.

Microsoft og General Motors

På en større datamesse hadde Bill Gates et foredrag der han blant annet kom med følgende sammenligning: Hvis General Motors hadde hatt samme teknologiske utvikling som It-industrien, hadde vi i dag hatt biler som kostet 25 USD og som kunne kjøre 1000 miles på en galon bensin.

Til dette kommenterte en av General Motors-bossene på en pressekonferanse senere: Hvis GM hadde utviklet sin teknologi på samme måte som Microsoft, hadde bilene i dag hatt følgende egenskaper:

- Bilen din hadde hatt en uforklarlig ulykke 2 ganger pr. dag.

- Hver gang markeringsstripene på veien ble malt på nytt, måtte du kjøpe ny bil.

- Av og til ville bilen kjøre av veien uten grunn. Dette måtte man bare godta, starte bilen på nytt, og kjøre inn på veien igjen.

- Noen ganger, under spesielle manøvre, som for eksempel en venstresving, ville bilen kjøre rett frem, og nekte å lystre. For å fikse dette, måtte man rett og slett bare bytte motoren.

- Bilene ville ikke bli levert med mer enn ett sete, og man måtte velge mellom "Car95" og "CarNT". Hvert ekstra sete i bilen ville man måtte bestille hver for seg.

- Konkurrentene ville laget biler som gikk på solenergi, kjørte 5 ganger raskere, og var to ganger lettere i vekt. Men de ville ikke kunne få lov til å benytte mer enn 5% av veien.

- Målelampene for temperatur, batteri og lignende ville være byttet ut med en eneste lampe: "Generell tilstand".

- Alle setene ville være laget slik at de passet kun til passasjerere med samme vekt og høyde.

- Airbagen ville spørre "Er du helt sikker?" før den åpnet seg.

- Av og til ville bilen bare låse seg helt. For å fikse dette, ville trikset være å dra i dørhåndtaket, samtidig som man vrir om tenningsnøkkelen mens man har en hånd på antennen.

- GM ville tvinge deg til å kjøpe en bunke med kart fra RandMcNally (et datterselskap av GM) med hver bil. Selv om du ikke ønsket noe kart. Hvis du valgte å ikke kjøpe slike kart, ville bilen gå 50% saktere. På grunn av dette ville GM stadig bli saksøkt.

- Hver gang GM gav ut en ny modell, måtte alle førerne lære å kjøre på nytt, fordi ingen kontroller fungerte helt sånn som på den forrige modellen.

- Til slutt: Man ville måtte trykke på "Start" for å stoppe motoren.

Skutt og drept

Betegnelsen ”Skutt” har tradisjonelt betydd at personen ble avlivet. Det blusser derfor stadig opp diskusjoner når journalister bruker frasen ”Skutt og drept”, og mange mener dette er ”smør på flesk”.

Den tradisjonelle holdningen at skutt betyr at man dør, må skrive seg hundre år og mer tilbake. Da var mulighetene for å overleve et skuddsår svært små, og ble et menneske skutt ville alle gå ut fra at vedkommende døde hvis ikke et mirakel skulle skje. I den senere tid, især etter Korea- og Vietnam krigene, har imidlertid legevitenskapen og mulighetene for å få hjelp bedret seg radikalt. Det er ikke lenger selvsagt at en som blir skutt dør av det, mannen eller kvinnen vil i de aller fleste tilfeller overleve.

Derfor er det i dag slik at når man sier eller skriver at: ”en person ble skutt” er det i denne setningen rett og slett ingen informasjon om det var et streifskudd, et alvorlig eller et fatalt skudd. For å få fullstendig informasjon må man for eksempel si ”personen ble skutt og drept” eller ”personen ble skutt og såret”.

William Nygaard er en av de (heldigvis få) nordmenn som har følt dette på kroppen. I en overskrift i Aftenposten uttaler han: ”Det er en ensom ting å bli skutt”. Det er ingen grunn til her å tro at dette skulle bety ”skutt og drept”. De fleste vil også innse at det som i følge ”den tradisjonelle holdningen” skulle være korrekt avisoverskrift: ”Det er en ensom ting å bli skutt og såret” både blir klønet og overflødig.  

Aftenposten og oversettelser

Var det flere enn meg som moret seg over Aftenpostens presentasjon av oversettertabber? Avisen gjorde deretter et forsøk på å vise hvordan oversettelsen burde være. Dermed ble pool party til «Jeg drar og spiller biljard». Den tabben ble tydeligvis for pinlig, til og med for Aftenpotten. I pdf-utgaven som ligger på nettet var forsøket fjernet, så det er kun vi som har papirutgaven som har gleden av avisens treffende oversettelser.

 Det minner meg om en tidligere utgave hvor Aftenpostens magasin ”helse & velvære” kom med den fascinerende opplysningen at: Hjertet blir i stand til å pumpe ut mer blod ved hvert slag. Da blir også mer syre transportert ut i kroppen hvert minutt. Syren gjør at musklene kan produsere mer energi.

http://oversetting.blogspot.no/2014/08/ord-til-besvr.html

Svensk er ikke så greit det heller.

Ord til besvær

I Aftenpostens magasin ”helse & velvære” kan vi på side 31 lese den fascinerende opplysningen at:

Hjertet blir i stand til å pumpe ut mer blod ved hvert slag. Da blir også mer syre transportert ut i kroppen hvert minutt. Syren gjør at musklene kan produsere mer energi.

Aftenposten skriver imidlertid ikke et ord om hva slags syre det dreier seg om, er det saltsyre eller svovelsyre, eller kanskje de mer kroppsnære melkesyre eller sitronsyre. Jeg har imidlertid en mistanke om at det Aftenposten mener å skrive er oksygen, og at teksten rett og slett er kopiert fra svensk med mer hensyn til tidspresset enn til kvaliteten.

Er det PC’en eller brukeren det er noe galt med

La meg nevne noen få begredelige eksempler på at Windows er utviklet etter ”det som skjer det skjer” systemet.

For å søke (Find på engelsk) presterer Microsoft å ha følgende kommandoer: Ctrl-F, Ctrl-Shift-F, Ctrl-B og F3. Jeg husker hvilken kommando som virker i de tre-fire programmene jeg bruker hver dag, men jeg synes det er trist at de ikke har klart å standardisere på en kommando. Og i siste utgave av Word har de prestert å bruke Alt-Home-r; jeg gremmes.

Deretter har vi den helv.... autokorrekturen i Word. Jeg bruker mer tid på å rette opp ting som Word har automatisert enn å gjøre det selv. Jeg slår stadig av autotekst, men sannelig presterer Word rett som det er å sette den på igjen. Jeg leser at i neste versjon er automatikken trukket enda lengre og Word skal kunne utføre den kommandoen den tror jeg ønsker. Det er til å gråte over.

• Og så er det naturligvis problemet med bloatware, at programmene blir bare større og tregere. 
• og dll filer som ligger spredd utover hele harddisken. 
• og registeret som etter et år er et kaos. 
• og programmer som innvirker på hverandre fordi MS ikke har klar definering på omgivelsene. 
• og etter at programmer er avinstallert så er det fremdeles masse søppel igjen etter dem både i registeret og på harddisken.

Men bortsett fra dette er ikke MicroSoft så ille, jeg har respekt for noen som tjener så enormt mye penger. Der har de både vært heldige og dyktige.

Karakterer

Jeg er glad fordi det ser ut til at ordet «karakter» i betydning «tegn» ser ut til å forsvinne; antagelig fordi MS-DOS som var et karakterbasert (jeg gremmes) system er erstattet med det grafiske Windows.

Bokstavspeller

Bruksanvisninger har, ofte med rette, svært dårlig rykte. Som oversetter kjenner jeg problemet godt, ofte skal man oversette en engelsk tekst til norsk, og den kommer fra en japaner som sitter i hjemlandet og sliter frem en tekst på et språk han bare har overfladisk kjennskap til. På den andre siden har man kunden som, naturlig nok, ønsker lavest mulig pris i et presset marked. En av mine forhenværende kunder sa engang «Kvaliteten spiller ingen rolle, gjør det så billig som mulig. Vi er pålagt å ha norske bruksanvisninger, men det er ingen som leser dem likevel.»

Personlig leser jeg imidlertid bruksanvisninger, grundig, og i Audis meget tykke og «svært tyskinspirerte» håndbok dukker begrepet «Bokstav- og tallspeller» opp som betegnelse på en ganske stor knott hvor man kan stave seg frem til navn og adresser. Jeg skal gjerne være den første til å kritisere mine kollegaer, bokstavspeller var vel litt vel sleivet oversatt, antagelig fra engelsk. Null treff i Google, men Word godtok «bokstavspeller», men ikke «tallspeller», pussig nok. Språket er naturligvis i utvikling, og i motsetning til Island, tar vi stadig flere engelske ord i bruk, men her ville det være naturlig å bruke det kjente norske ordet «velger»; «Bokstavvelger» eller «Tegnvelger» synes jeg faller naturlig. 

Sikre værtegn

Det eneste værtegnet som er absolutt sikkert er det gamle ordtaket:

Når skarasnøen bærer en fullvoksen mann ved Sankthans, da blir det sein vår.

Usikkerhet

Før var jeg ofte ubesluttsom, men nå er jeg ikke lenger så sikker.